Namibia hadde i 2007 ca. 3360 USD BNP per innbygger, noe som plasserer landet i nedre halvdel av kategorien ”mellominntektsland”. Den økonomiske veksten har vært relativt høy de siste årene. I desember 2008 la president Pohamba frem landets tredje femårs uviklingsplan (2007/08-2011/12). Planen vektlegger styrking av jordbrukssektor og landreformer. I siste halvdel av 2009 begynte effektene av finanskrisen delvis å avta, hovedsakelig på grunn av økt kinesisk behov for import av rå materialer (iflg. Economist Intelligence Unit (EIU)). Likevel var økonomisk vekst i 2009 kun 0,8 %, på grunn sterkt redusert inntekt fra diamantindustrien og nedgang i turismen. Inntektene fra naturressursene, spesielt uran, var i 2010 noe økende i forhold til 2009, men inntektene fra turismen i forbindelse med fotball VM ble ikke så stor som forventet. Utjevningsmidler fra tollunionen SACU har tidligere vært en viktig inntekt for Namibias regjering, men i samsvar med avtalen er denne nå sterkt redusert.
Landet er lite egnet for storskala landbruk, med unntak for fedrift, men er rikt på en rekke ettertraktede mineraler og metaller. Namibia er storeksportør av diamanter og uran, og utvinner også betydelige mengder tinn, sink, bly mm. Landets havområder gir grunnlag for et rikt fiske som i hovedsak går til eksport. Landet har fascinerende landskaper og natur og turismen er en bransje i vekst. Sør-Afrika er landets klart viktigste handelspartner, og Namibia har knyttet sin valuta (namibiske dollar, N$/NAD) til Sør-Afrikas rand i et en til en-forhold.
Omfordeling og økt velstand i den fattige delen av befolkningen er viktige politiske prioriteringer i Namibia.
Til tross for rike naturressurser og økonomisk vekst er en stor del av befolkningen fattig. Namibia er et av landene i verden med skjevest inntekstfordeling. Arbeidsledigheten meget høy, offisielt over 30%.
En meget høy prosentandel på ca. 20-25% av den voksne befolkningen er HIV-smittet.