Politisk historie
Nasjonalistpartiet hadde makten fra 1948-94 oginnførte en hard apartheidpolitikk og et styre basert på hvitt herredømme. Etter sterkt internt og internasjonalt press ble et systemskifte etter hvert uunngåelig, og i 1990 ble ANC-lederen Nelson Mandela frigitt, en utvikling som endte med frie valg 1994.
Siden overgangen til demokrati i 1994, har landet vært preget av politisk stabilitet selv om det fortsatt er motsetninger mellom ulike politiske grupperinger. ANC har vært det dominerende partiet de siste 15 årene og fikk nær 70 prosent av stemmene ved valget i 2004. De siste årene økte uenigheten internt i ANC, og sent i 2008 ble Congress of the People etablert av utrbrytere fra ANC. Blant de største utfordringen for regjeringen er de enorme forskjellene mellom fattige og rike, arbeidsløshet, og kriminalitet.
Et viktig ledd i forsoningspolitikken i Sør-Afrika er oppgjøret med den konfliktfylte fortiden. I en sannhets- og forsoningskommisjon ledet av Nobel-fredsprisvinner Desmond Tutu, har de som har deltatt i og vært utsatt for overgrep fått anledning til å fremlegge sine historier og overgripere har fått amnesti. Eksperimentet er internasjonalt enestående, mener enkelte. Som et ledd i demokratiseringen har Sør-Afrika vedtatt en av verdens mest moderne grunnlover med sterk vekt på beskyttelse av demokrati og grunnleggende menneskerettigheter. Det legges stor vekt på å beskytte rettigheter knyttet til religiøs, kulturell og språklig tilhørighet samt å fremme likestilling mellom kjønnene.
Sosial og økonomisk utvikling
Selv om Sør-Afrika i løpet av de siste 15 år har gjennomgått omfattende sosiale endringer gjenstår fortsatt mye. På listen over land med størst økonomisk ulikhet innad i befolkningen er nå Sør- Afrika regnet som nummer én etter nylig å ha passert Brasil.
Sør Afrika er statistisk sett et høyere mellominntektsland, men inntektsulikhetene er blant de høyeste i verden, og en stor andel av Sør-Afrikas befolkning lever i fattigdom.
Arbeidsledigheten i Sør-Afrika er offisielt på omlag 22 prosent, men anslås uformelt til å være hele 40 prosent dersom de som ikke aktivt søker jobb tas med i beregningen. Tallene er langt høyere for utsatte grupper som ungdommer/unge voksne, kvinner, og folk på landsbygda. Regjeringens politikk for å fremme svart deltakelse og eierskap i økonomien, Black Economic Empowerment (BEE) har rettet opp en del skjevheter, men har kommet under kritikk fra flere hold da det hevdes at den bare kommer en liten svart elite til gode.
Sør-Afrika er kraftig rammet av hiv og aids. Regjeringen var i flere år vært utsatt for sterk kritikk for sin håndtering av epidemien, både fra sivilt samfunn og det internasjonale samfunn. Regjeringen tapte i 2002 en rettsak i grunnlovsdomstolen, og måtte motvillig innføre et program for distribusjon av såkalte antiretrovirale (ARV) medisiner. Samarbeidsklimaet i Sør-Afrika mellom sivilt samfunn og regjeringen når det gjelder hiv/aids har forbedret seg de siste årene, og utrullingen av aidsmedisiner går i raskere tempo.
Den sørafrikanske økonomien vokste sammenhengende siden september 1999, den lengste vekstperioden i landets historie, men den globale økonomiske krisen har satt en stopper for denne trenden, og i første halvår i 2009 var også Sør-Afrikas økonomi i resesjon. Veksten i BNP i 2008 var 3,7 prosent, men er ventet å komme ned mot 0% eller negativ vekst i 2009. Inflasjonen, som har steget de siste årene forventes komme ned mot regjeringens mål på mellom 3-6% mot slutten av 2009. Veksten de siste årene har spesielt vært drevet av økt lånefinansiert privat forbruk, ikke minst fra en voksende svart middelklasse. Sør- Afrika skal være vert for fotball-VM i 2010 og det ventes fortsatt økt offentlig forbruk frem mot dette arrangementet, særlig i form av investeringer i infrastruktur.
Politisk utvikling Maktkampen i ANC og korrupsjonsanklagen mot Jacob Zuma har dominert sørafrikansk politikk i flere år. I desember 2007 ble Jacob Zuma valgt til ny president i ANC etter et bittert oppgjør i partiet. Dager etter ble korrupsjonsanklager rettet mot Zuma. I september 2008 ble anklagen mot Zuma trukket tilbake, og bidro til at President Thabo Mbeki måtte trekke seg da dommeren antydet at Mbeki hadde påvirket påtalemyndighetene til å anklage Zuma. Kgalema Motlanthe ble deretter innsatt som (midlertidig) president fra september 2008 til like etter valget 22. april 2009. Den 6. april 2009, rett før valget, besluttet påtalemyndighetene å trekke korrupsjonsanklagen mot Zuma etter å ha blitt forelagt bevis på politisk innblanding i påtaleprosessen. ANC gikk til valg et par uker senere (22. april) og vant flertall, men gikk noe tilbake fra sist valg. Opposisjonen ble noe styrket etter valget. Jacob Zuma ble innsatt som president den 9. mai.
ANC styrer Sør- Afrika som del av en allianse med fagforeningssammenslutningen COSATU og kommunistpartiet SACP. Den globale økonomiske krisen har nådd Sør-Afrika, om enn noe mindre dramatisk enn for andre land. Dette skaper utfordringer både for den nye ANC-regjeringens offensive ambisjoner, og skaper et utfordrende samarbeidsklima i alliansen.