Båndene mellom Norge og Sør-Afrika er sterke
I kampen mot apartheid regnes Norge av mange som kanskje antiapartheidbevegelsens viktigste allierte i vesten, sammen med Sverige. Både det offisielle Norge (Storting, partier, UD) og det sivile samfunn (kirken, fagforeninger, solidaritetsorganisasjoner) hadde tett kontakt med ANC og kirken i Sør-Afrika.
Norge bidro bl.a. til å sette apartheid på FNs agenda, og brukte bl.a. sikkerhetsrådsmedlemskapet 1963-64 aktivt i samråd med ANCs ledelse i eksil.
En viktig milepæl var Norges vertskap for en stor internasjonal konferanse om støtte til ofre for kolonialisering og apartheid i det sørlige Afrika arrangert av FN og Organisasjonen for Afrikansk Enhet (OAU) 9. april 1973. Alle de viktige frigjøringsbevegelsene i regionen var tilstede, gode kontakter ble etablert, Norge fikk profilert seg, og saken fikk økt oppmerksomhet og økt politisk mandat både i Norge og ute i verden.
Den norske pengestrømmen til motstandsbevegelsen økte gradvis utover 1960-tallet. Fra midten av 1970-tallet gikk denne pengestrømmen direkte fra myndighetene og ble mer formalisert selv om mye av støtten måtte kanaliseres på uformelle måter. Støtten var i det store og hele tverrpolitisk forankret. Mellom 1963 og 1994 hadde Norge kanalisert over 2,7 mrd kroner til det sørlige Afrika. I tillegg fikk norske NGOer betraktelige summer.
I tiden etter apartheid er samarbeidet mellom Norge og Sør-Afrika normalisert og domineres av politisk dialog om globale spørsmål som fred og demokrati, konfliktløsning, særlig på det afrikanske kontinentet, humanitær nedrustning, tusenårsmålene, miljø, klima. Forskning og høyere utdanning er viktige samarbeidsområder. Et relativt stort antall norske studenter tilbringer hvert år et semester eller mer i Sør Afrika, kultursamarbeidet er levende og voksende. Norske investeringer i Sør-Afrika er voksende, og norske bedrifter i IKT, olje-og gass forsyningsindustri og transport har et tiltagende nærvær. Strømmen av turister fra Norge til Sør-Afrika er økende.
Norge opprettet sitt første fagkonsulat i Sør-Afrika i 1917 – først i Johannesburg, men ble senere flyttet til Cape Town. Norge opprettet diplomatiske forbindelser på ambassadenivå første gang i 1946, men dette ble nedlagt få år etter. I 1992 opprettet Norge igjen en ambassade i Sør-Afrika.
Norge åpner nytt og klimavennlig ambassadebygg i Pretoria tidlig i 2011.
Siste års besøk fra Norge (utvalg)
Arbeids- og sosialkomiteen, oktober 2010
Statssekretær Gry Larsen, mars 2010
DDMM Kongen og Dronningen, november 2009 Statsbesøk
Statssekretær Gry Larsen, mai 2009
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, mars 2009
Statsminister Jens Stoltenberg, april 2008
Statssekretær Raymond Johansen, mars 2008
Statsminister Jens Stoltenberg, januar 2008
HM Dronningen, februar 2005 (privat besøk)
Statsminister Kjell Magne Bondevik, februar 2000
DDMM Kongen og Dronningen, februar 1998 Statsbesøk
Statsminister Gro Harlem Brundtland, februar 1996
Siste års besøk til Norge
Planleggingsminister Trevor Manuel oktober 2009
Sportsminister Makhenkesi Stofile oktober 2009
Utdanningsminister Pandor desember 2008
Etterretningsminister Kasrils august 2008
President Nelson Mandela Mars 1999 Statsbesøk
President Thabo Mbeki Mai 2002 Offisielt besøk
Klima, miljø og energi
Klima, miljø og energi er de viktigste temaene i Norges forhold til Sør-Afrika. Norge og Sør-Afrika har utbredt faglig og politisk kontakt omkring spørsmål knyttet til energi, miljø og klima som en oppfølging av statsminister Jens Stoltenbergs besøk i 2008.
Samhandel
Sør-Afrika er et viktig eksportmarked i Afrika. I 2008 var verdien av norsk eksport til Sør- Afrika 770 mill. NOK. Sør-Afrikas eksport til Norge har også økt betraktelig fra 963 mill. NOK i 2007 til 2,278 mill i 2008. Råmetaller, frukt og grønnsaker samt halvfabrikata av ikke-jernholdige varer utgjorde de viktigste varene. Frihandelsavtalen mellom EFTA og Southern African Customs Union (SACU), undertegnet i 2006, åpner for nye handelsmuligheter (den trådde i kraft 1. mai 2008).
Innovasjon Norge, representert med kontor i Johannesburg, driver et "Match-Making Program" som legger til rette for økt kontakt mellom norsk og sørafrikansk næringsliv. Programmet kan vise til gode resultater.
Det har vært en økning i antall norske turister til Sør- Afrika de siste årene. Antallet er nå oppe i over 23 000 årlig.
Norske bedrifter:
I løpet av de siste årene har det funnet sted et større antall norske investeringer i Sør-Afrika: Statoil har en allianse med SASOL; Hydro Aluminium Extrusion har et joint venture med Hulett Aluminium Profiles; Norsk Hydro har inngått joint venture-avtale med AECI på gjødselsiden, Borregaard Lignotec har etablert et joint venture-selskap med Sappi Saiccor; Helicopter Services Group har kjøpt 48% av Court Helicopters Ltd.; Leif Høegh har avtale med Safmarine og andre om etablering av verdens største kjøleskipselskap, Unicool; Jotun åpnet i februar 1997 en malingfabrikk i Cape Town; Blue Fjord (Norconserve) er deleier i Scansa Trade, som røker laks; Kværner Group har eierinteresser i Cementation.
SolarVision driver intsallering av solcellepanneler i Limpopo-provinsen innen rammen av det NORAD-finansierte ”Matchmaking-programmet”. ScanWater har en joint-venture avtale med en lokal partner om produksjon av vannrenseanlegg.
Norads Match-Making program, nevnt ovenfor, fortsetter arbeidet med å finne partnere for norske selskaper i Sør-Afrika. Siden programmet startet er det foretatt 40 matcher hvorav 20 er i aktivt arbeid. Det kan nevnes at norske MecMar bruker det Johannesburg-lokaliserte Titanium som leverandør av eksossystemer til fregatter til den malaysiske marine, Norwegian Universal Technology i Haugesund bruker Hydra Marine i Cape Town som global leverandør til dykkerkammer for oljeindustrien, Kaldnes Miljøteknologi har fått sine første leveranser av rensefilter for vann fra industribedrifter gjennom prosjektsamarbeid med Keyplan i Johannesburg, Pretoria-bedriften Lanino tar i samarbeid med Norskilt i bruk norsk teknologi for bedre og miljøvennlig veimerking.